Ingen advarte meg mot vogndilla, jeg trodde faktiskt ikke at det var mulig, en vogn er jo en vogn vel ? I dag tok jeg og min kjære turen innom barnas hus, det var voksiposer jeg skulle se på, men vi endte opp med enda en vogn. DVS, barnet kommer 3 Desember, og vi har allerede handlet inn to vogner!

Den nye er denne herligheten, en Emmaljunga Smart Duo 2010, Men kun bagdelen da vi kommer til å bruke sportsdelen på den andre vognen vi kjøpte;



Dette er en Crescent Classisk Kombi 2009




Frykter du vogndilla`n, eller har du kanskje allerede hatt den ?

Da jeg ble gravid åpnet døren inn til drømmeland seg. De aller fleste som har gått gravide skjønner nok godt hva det er jeg prøver å si her. Det var vel også en av tingene som avgjorde kjøpet av en graviditetstest, de merkelige drømmene mine. Drømmene mine begynte for første gang å omhandle små babyer før jeg viste jeg var gravid, Underbevistheten?



De aller fleste drømmene mine om dagen omhandler selvsagt graviditeten, og spesielt da fødsler. Jeg drømmer aldri om selve fødselen, men alt som skjer rundt. Som at jeg føder før melken har rukket bli produsert slik at jeg må ta ibruk morsmelkerstattning, noe jeg helst vil unngå, eller at jenta kommer før jeg idetheletatt har rukket handle inn en eneste body. Dette er klare mareritt som ender i at jeg blir sittende våken med panikkangst i sengen, (haha).

Må fortelle dere om en litt festrlig drøm: Jeg lå under vann på sykehuset og var på vei til å føde, så altfor altfor tidlig. plutselig kommer samboeren min inn med et barn i armene og sier "denne fødselen var hard", Siden vi førstegangsfødende ikke har opplevd en fødsel kan vi heller ikke drømme om den,  vi vet ikke helt hva det er vi går til, derfor tok samboeren fødselen for meg i drømmen, god som han er. Jeg husker jeg fikk panikk fordi ingen hadde rukket få tatt noen bilder under fødselen (som sikkert har noe med at vi nettopp kjøpte oss et nytt nikonkamera), og at dette barnet var en gutt, vi hadde jo handlet inn alt til ei kommende jente. Helt utrolige drømmer som føles så virkelige. Noen drømmer er så virkelige at jeg lurer på hvor barnet ligger når jeg våkner.

Hvordan er drømmeverden din ? Fortell meg om en morsom drøm!

Ellers er det helt normalt å ikke kjenne liv daglig. Det går ennå inntil 6 uker før det er en regel. Dette har både med babyens lynne å gjøre og hvor stor plass det er i livmoren"

Det har gått dager der jeg har vært i tvil på om jeg i detheletatt har kjent noe, var det luft, romling eller boble? Morkaken ligger forran babyen, noe som gjør at spark vil oppdages litt senere i svangerskapet enn om den lå bak. Barnet sparker rett inn i morkaken og kan ikke kjennes. Men i dag under lunsjen på jobb var det ingen tvil. Ifølge kollegaer endret vist hele ansiktet mitt seg da sparket kom. Jeg tok pekefingeren å dultet forsiktig tilbake, da fikk jeg ett til i retur. Så det jeg har kjent såvitt tidligere har vært svake spark, hun er bare sterk nok i sparkene til at jeg nå kan nyte bevegelsene hennes. For en utrolig herlig følelse, jeg nyter virkelig å ha det lille magetrollet inne her. (I dag er jeg 20+3) Fant et lite dikt på en nettside:





"Hei mamma!
Ville bare si at jeg er her. Kjenner du at jeg sparker litt i deg?
Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne...
Av og til glemmer jeg meg ut, å sparker deg kanskje ikke på en stund.
Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si i fra at alt er fint.
Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover!
Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma... Jeg gjorde det ikke med vilje.
Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig.
Jeg er gla for at det endelig er over. Jeg er også veldig lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma...
men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom.
Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen,
men jeg har ikke så mye energi, mamma, så da må jeg låne litt av din, og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg.
Jeg tror at jeg får den beste mammaen i hele verden.. En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min skyld.
Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse. For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg.
Jeg er så glad for at du har pappa... Snille pappaen min som trøster deg når du gråter uten å helt vite hvorfor.
Hjelper det viss jeg kiler deg litt?? Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg...
Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge.
Men så når vi får se hverandre å ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra igjen!! Vi har mye å se frem til du og jeg, mamma...

Hilsen lille meg i magen"

Scrollet opp og ned bloggen, bloggen virker utrolig anonym, ikkesant?  Det var jo ikke hele hensikten, poenget var at den ikke skulle inneholde alt det personlige, som hva jeg spiste til middag hver dag i hele denne helgen, til hvem jeg besøker hver dag når jeg ikke er på jobb, Den skal inneholde "Liv inger + Christer = Prinsesse"! Så da bryter jeg isen ved å legge ut et bilde av den vordende mor og far :



Fra en tyrkiatur i september 2009. I samme slengen spør jeg dere om det er noe dere kunne ønske dere av innlegg her inne, er det noe spesielt dere vil lese om ? Spørsmålsrunder? Den er ganske så nystartet enda, så mere morro vil det jo bli. Gleder meg! :D

Midjen din forsvinner, eventuelle kilo setter seg kanskje også på lår, hofter og bak. Det er lettere å bli andpusten. Stoffskiftet har forandret seg, så kroppens daglige kaloriforbruk ligger litt høyere enn det pleier. Med mindre ditt aktivitetsnivå er redusert, kan du nå tillate deg å spise litt mer. Hvis du står og går mye i hverdagen, bør du spandere på deg støttestrømper som letter blodgjennomstrømningen.

Barnet: Trener alle musklene ved å bevege seg, det slår salto og sparker for å kunne flytte seg rundt i livmoren. Barnet reagerer på vibrasjoner som forplantes i fostervannet, for eksempel høy lyd. 
280 gram og er 22,5 centimeter lang. Livmoren trener nå på å trekke seg sammen. De færreste som er gravide for første gang merker det ennå, men er du flergangsfødende kan de hende at du kjenner det. (jeg har våknet opp av det allerede).

Det var en selvfølge at denne duppeditten skulle havne på prioriteringslisten da vi fant ut at en liten krabat lever inne i magen min. Når min kjære hadde bursdag var det blandt annet det han fikk i gave, et brev med penger i samt ord som "penger som skal legges av til kamera slik at vi kan forevige minnene fremover" , nå har vi det i hus! Velkommen til oss kjære nikon D3000:




Jeg liker at bilder er nøye og pene, uten for mye uro og bra kvalitet, det får man ikke med vårt gamle canonkamera vi fikk til jul for en evighet siden. Kan jo blandt annet ta bildene til julekortene selv, og tenk deg de nydelige sykehusbildene,  Nå gleder jeg meg til å ta masse bilder! Har du et slikt kamera også kanksje ?

Det ble en vellykket o.ultralyd i går. Jordmoren min jobber også inne på sykehuset, så det var hun som utførte undersøkelsen, det er koselig når det er noen du allerede har litt kjentskap til som sitter å forteller om magetrollet ditt. uten å begynne skravle for mye skal jeg gå rett på sak: 

*Terminen endret seg 2 dager, går fra termin 1 desember til 3 desember, det gjør ingenting når det er såpass få dager tilbake, må være utrolig kjedelig å måtte gå 2-3 hele uker omigjen feks. ventetiden er spennende og sen fra før av.

*Alt så ellers ut som det skulle, magetrollet lå og sov, noe jeg skjønner veldig godt iogmed jeg hadde nattevakt i går. Spiste litt på fingrene sine, lå med hendene bak hodet, som sin far.

*Morkaken ligger forran, det vil si at det enda kan ta litt tid før jeg kan kjenne noen ordnelige spark. Men det spiller ingen trille lenger, nå har jeg jo sett at det er bevegelser og en sprell levende krabat der inne.

*Kjønnet ble ingen prins, men som de fleste tippet, 99,9% sikkert ei lita prinsesse! :o)

Jormoren viste oss også litt 3D, det var jo kjempe snilt! her er noen bilder, jeg starter med favoritten:

 
Dette bildet er jeg helt forelsket i, hun ligger her å sover med øynene igjen (et litt beskymringsfult utrykk spørr du meg), hun har munnen bittelitt åpen og morkaken ligger over halve hodet hennes:



Her ligner hun en liten alv, er ikke så lett med 3d når de er så små, de kan fort se litt skumle ut. Hun ligger ihvertfall her med fingrene imunnen sin.Se hvor flott form det er på armen og magen, en liten baby i miniformat


Her er vi tilbake på vanlige ultrlydbilder, hun ligger med ryggen mot oss, ser rett på bakholdet, ribbein og ryggsøylen. med en hånd stikkede oppover.


Her ligger hun sidelengs mot oss, ansiktet ser ut som et lite skjellett, armene i kors og den rundingen med prikk på er magen. En liten baby på litt over 18 uker. Fantastiskt!

Nå er det bare en times tid igjen før jeg kaster meg ut i bilen, tønsberg er stedet, og ordinær utralyd er tingen! O-hoy dette er så nervepirrende og spennende! Først av alt håper vi at alt står bra til med det lille magetrollet, og deretter håpes det på at snickersen som lander i magen holder liv i den lille slik at vi er heldige å se om det blir blått eller rosa. Alle jeg kjenner (dvs 90% av dem) tipper det sjuler seg en liten jente, mens de fleste inne på babyverden tipper på en liten gutt! Har ingen formening selv som sagt, vet bare at jeg trekkes mot blått når jeg går i barnebutikker.

.. En annen morsom sak er jo at jeg jobber med utviklinghemmede, Ei beboer på boligen hos oss bare vet det er gutt, med blå smokk (Det gjorde hun med ei venninne/kollega også, og hun hadde rett, tross at rosa er livets farge! Hu er så skjønn!!



Hva tror du det blir, jente eller gutt ?